ONE KID MISSING

Yes, da er det realitet.. Vi har mista ei av ungane!
Det er rett og slett ikke det samme i leiligheta lengre.
Vi teller timer og dager til returnerer.
Og forhåpentligvis blir turen tilbake til breckis litt mindre komplisert. Gaver, settes forsåvidt stor pris på.
Ha det gøy og kos deg med gutta fra calcutta i Tahoe!
Vi forventer at du slenger ut noen innlegg mens du er der borte.
Vi leker tross alt ikke blogg.

Ellers har vi besøk av Maria, venninne av Mari, som også går under navnet Cirkus Maria; Du tror det ikke før du får se det.
Rå jente! Vi er glad du er her og sprer glede.

De siste dagene har gått i mye av det samma som tidligere egentlig. Dagene går veldig i ett, kan man si.

Men hey, Ane hadde jo bursdag her i helga, som vi feiret ifra start norsk tid og sluttet amerikansk tid. Altså 32 timer!

Jeg gir tommlen opp for det, og håper Ane hadde det gøy.

Det blei feiret med både cupcakes, brus, ballonger, middag, voksenbrus og fest!

Morro var det å rydde opp dagen derpå.

Tja, hva mer.. Joey tok turen innom igjen. Og i mitt forsøk på å være snill, siden han hadde hatt en dårlig dag på jobb, skulle jeg lage mat til gutten. Jeg og Ruth fant ut at Spagetti ala Hilde, som er nevnt i et tidligere innlegg, ikke kunne slå feil...
Lite visste jeg om at Joey er halvt Sicilian, altså italiener, og får kommentaren;
"Shit, I got to learn you how to cook italian food" slengt i trynet.
Søren! Der gikk mine to besteste spesialiteter rett i vasken..
Neste gang er det han sin tur. Han har nemlig lovt å lage middag til alle ungane. Så nå venter vi i spenning på hva han koker sammen.
We got hii-igh hopes, som de sier i den sangen.

Takk for meg!

- Hilde