Halla Alis, hva skjer a?

The latest update.
Reisen hjematt gikk fint.
Shuttlen møtte opp presis og vaktmestern på woods manor said his goodbyes. Kjekt!
Vi rakk alle fly som skulle rekkes og var trygt framme i Noreg da klokka runda ti, tirsdags morga.

Men jeg kan fortelle dere så mye som at vi jentene in the crew, ikke reiser direkte lett. Skal ikke skryte på oss det.
(Nå snakker jeg forsåvidt bare om 3 av oss, for Mari er ennå in the usa) Til sammen hadde vi 3 skibagger, noen litt tyngre enn andre, og 5 kofferter.
Høres kanskje ikke så ille ut. Men nå skal det sies at vi tok i bruk alle kunstens regler i pakke. Hvor rulling er en uslåelig favoritt. Så bagasjen var stappet til det ytterste. Ane var til tider bekymra for at glidelåsen på skibagen skulle sprenge og at alt skulle flyte utover. So, you get the picture.

Etter en vel så stillestående kø på Denver airport, dro vi oss gjennom den evige sikksakkløypa for å komme til innsjekkinga, for så å finne ut at vi sto i feil skranke. Ja, det er faktisk typisk. Og du skal vite at det er ikke direkte uproblematisk å drasse med seg det vi hadde på lasset den dagen. Folk fikk seg et slag her og der, de gjorde det.
Og om ikke køen var lang og treig fra før av, så hjalp ikke det at vi var der, direkte på..
Da vi omsider kava oss fram til riktig plass og kasse, om jeg kan kalle det det, fikk vi ei asiatisk gammel dame som tok seg god tid... Og da mener jeg god tid. Gjerne med understrek om du vil.
Vi stod der i en time, om ikke lengre.
Hvor lang tid kan det egentlig ta å sjekke inn tre jenter?
Jeg bare spør!
På toppen av det hele var hun av den typen som ikke er ute etter å gjøre noe som helst i form for unntak i regelverket. Jeg mener, kom an da! Vi fikk oss alle en overaskelse da vi ikke kom oss videre uten å måtte betalte $150, som tilsvarer nærmere 900 NOK, for noen kg overvekt. Drøyt!
Ruth hadde forøvrig nådd overvekta som krevde, ikke mindre enn $300, og måtte si takk og farvell til et par skiboots for å komme ned på samme prisnivå med oss andre. Sure penger!

Ellers gikk alt annet forsåvidt greit. Ane mistet forøvrig apoteket/daycare-pungen sin i en av de mange sikkerhetskontrollene vi måtte igjennom, og fikk med det en mindre behagelig flytur, og en kostnad mer enn oss andre, da hun måtte fornye alt da hun omsider kom til Norge. Kjipt!
"Vi brukte jæævlig lang tid over Grønland!" hilsen Birkeland.

hey kids

Vel framme på Gardermoen, gikk vi hvert til vårt.
Håper Mari nyter den siste tiden i Breck.
Jeg sier som kvikk lunsj; Takk for turen!
Unga på tur har vært et eventyr.
- Hilde