"Asså når jeg skriver autografer..."

Jepp, Ane har tydeligvis blitt kjendis hu...

stort hode da eller?

Idag tok vi en total shinings av leiligheta, og jaggu, den har ikke sett så fin ut sia vi entra døra for første gang.
Ane våkna nemlig opp med det henne kaller, et akutt ryddekikk.
Det går i korte trekk ut på at ho rydder opp etter alt og alle,
av ren lyst. Ganske crazy igrunn.
Jeg, for min del, får sjeldent den trangen...
Men denne gangen blei det for dumt å gjemme seg i badetkaret til seansen var over, så vi dro oss ut av senga og hjalp til så godt vi kunne. Jeg syns jeg skimtet et lita smil, så jeg tror hun var fornøyd med innsatsen. Satser på det.

Stillheten har nå senket seg i leiligheten..
Vi merker en stor forskjell fra å være sju jenter, til å kun være oss fire gamle igjen.
Men hey, vi har fått tilbake de gamle gode plassene i stua og Lines post-it lapper med kommentarer som er plassert rundt om i leiligheta, gir oss en god latter.
Nok en gang, tommlen opp for det!

Dagens update er at vi nå har blitt et slikt et "shelter" for vanskeligstilte guttunger som turer fram og tilbake i usa i en shagwagon uten noe sted å bo.. Både dyner og håndklær er lagt frem. Så ja, det er rene motellet. Snillt!


Da sier vi vælkømmen til gutta fra calcutta.
Over og ut, motell woods manor.
- Hilde