I dag skulle ungane stå opp tidlig for å dra til Keystone. Breckenridge er nemlig too crowded i helgene. Når alarmen på mobilen til Ruth ringte, var tanken på å stå opp veldig vond.. heldigvis for meg, så bare snudde Ruth på kroppen for å sove videre. Det er nemlig jeg som har blitt syvsoveren her i penthousen.
En stund senere banket morgenfuglen Mari på døra, "jenter, nå er klokken halv ti..." ...hadde ikke lyst til å stå opp da heller, men tanken på Keystone, badet i sol og nysnø seiret! Heldigvis.
To busser, en gondol og litt risky "kjøre fort mellom turister senere" var vi endelig fremme i A51, den 2. beste parken i USA. (wohoo) De hadde gjort om en del siden sist vi var der, til vår fordel, jeg ble spesielt glad i en liten wallride i mediumen. Yeah.
Etter ei hard økt i A51 endte ungane opp på Pizza On The Run, downtown Keystone. Kosa oss gjorde vi. Kosa oss egentlig i hele dag, inntil bussturen hjem.
Det viste seg at den skulle ta over 2 timer. Info: orginalt pleier turen å ta ca en halvtime.
Selvom jeg og Hilde aktivt prøvde å fylle opp "karma-tanken" i hele dag, hjalp det ikke meg det gann.
Først misset vi bussen hjem til Breck, hoppet på neste buss som kom, den kjørte opp til A-Basin, tilbake til Key og så begynte turen til Breck endelig. Må legge til at etter en drøy cup of Coke + refill og allerede altfor lang tid med buss enn beregnet... blir man ganske tissatrengt. Når vi endelig kom ned på Highwayen, til min store skuffelse, var det endelang kø.
Etter en halvtimes pine senere tok jeg mot til meg, gikk fram til den kvinnelige busssjåføren, forklarte at jeg hadde en liten emergency, spurte om hun kunne stoppe på neste busstopp og gi meg to sekunder til å lette litt på trykket da kan du si. Det var jo uansett nesten stillestående kø, (om du ikke har vært i en stillestående bilkø i amerika, kan du bare glemme å se det for deg)
Uansett, det var uaktuelt å hjelpe ei lita tissatrengt jente i nød. Ja, klart hun kunne sette meg av, men da var hun nødt til å kjøre videre, jeg kunne ikke komme på bussen igjen. Selvom køen stod stille.. Hun la til at den neste bussen ville komme om ca 30 min. YEAH RIGHT, i den køen her tenkte jeg, snudde meg surt og lumpet tilbake til plassen min og satte meg med beina i kryss.
Men ey, det viste seg at man kommer til et punkt hvor det ikke kan bli værre, og når man vender seg til den følelsen, kombinert med en dyp konsentrasjon og et stivt blikk, klarer man såvidt å holde seg. 15 minutter senere ble jeg født på ny på Breck Trasfer Station. HURRA FOR DET.
Btw, man skulle tro at man fikk et ja, når man faktisk ydmyker seg såpass at man spør bussjåføren om man kan stoppe litt for å tisse. Men neida....karma! gå å legg deg!
Endelig hjemme i sofan, i dette øyeblikk, sitter vi nå å venter på X-games på tv´n. Det skulle begynt kl 7pm, nå er klokken 7:40 pm og vi sitter fortsatt å ser på college basketball kansas-kanses state ute i første ekstraomgang, kjedelig? JA! Synes ESPN og publikum det? NEI! Tar de mange "take outs" ??? JA!! Har de cheerleaders? Ja, er de flinke, tsjaa.. vi kan bedre ;) Nå er det 4 sekunder igjen av omgangen og Kansas ser ut til å vinne, ENDELIG! ..Nå er kanpen ferdig, har X-Games begynt... neeeeih!
Noen som har et tips for god karma!! ??
-Ane
Ps: bilder fra dagen kommer straks. (nei, det er ingen bilder fra bussturen, jeg var ikke spesielt vennlig da)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar