Como Banir Hacker Do High Pixel Minecraft
for 3 år siden
onsdag 2. juni 2010
lørdag 8. mai 2010
fredag 16. april 2010
Påske!
Eg like sol, vestlandet, svigermor og shredit!
Easter Vacation At Eikedalen Skiresort from Joachim Eltvik on Vimeo.
...i neste episode: VASSFJELLET
Easter Vacation At Eikedalen Skiresort from Joachim Eltvik on Vimeo.
...i neste episode: VASSFJELLET
mandag 22. mars 2010
Halla Alis, hva skjer a?
The latest update.
Reisen hjematt gikk fint.
Shuttlen møtte opp presis og vaktmestern på woods manor said his goodbyes. Kjekt!
Vi rakk alle fly som skulle rekkes og var trygt framme i Noreg da klokka runda ti, tirsdags morga.
Men jeg kan fortelle dere så mye som at vi jentene in the crew, ikke reiser direkte lett. Skal ikke skryte på oss det.
(Nå snakker jeg forsåvidt bare om 3 av oss, for Mari er ennå in the usa) Til sammen hadde vi 3 skibagger, noen litt tyngre enn andre, og 5 kofferter.
Høres kanskje ikke så ille ut. Men nå skal det sies at vi tok i bruk alle kunstens regler i pakke. Hvor rulling er en uslåelig favoritt. Så bagasjen var stappet til det ytterste. Ane var til tider bekymra for at glidelåsen på skibagen skulle sprenge og at alt skulle flyte utover. So, you get the picture.
Etter en vel så stillestående kø på Denver airport, dro vi oss gjennom den evige sikksakkløypa for å komme til innsjekkinga, for så å finne ut at vi sto i feil skranke. Ja, det er faktisk typisk. Og du skal vite at det er ikke direkte uproblematisk å drasse med seg det vi hadde på lasset den dagen. Folk fikk seg et slag her og der, de gjorde det.
Og om ikke køen var lang og treig fra før av, så hjalp ikke det at vi var der, direkte på..
Da vi omsider kava oss fram til riktig plass og kasse, om jeg kan kalle det det, fikk vi ei asiatisk gammel dame som tok seg god tid... Og da mener jeg god tid. Gjerne med understrek om du vil.
Vi stod der i en time, om ikke lengre.
Hvor lang tid kan det egentlig ta å sjekke inn tre jenter?
Jeg bare spør!
På toppen av det hele var hun av den typen som ikke er ute etter å gjøre noe som helst i form for unntak i regelverket. Jeg mener, kom an da! Vi fikk oss alle en overaskelse da vi ikke kom oss videre uten å måtte betalte $150, som tilsvarer nærmere 900 NOK, for noen kg overvekt. Drøyt!
Ruth hadde forøvrig nådd overvekta som krevde, ikke mindre enn $300, og måtte si takk og farvell til et par skiboots for å komme ned på samme prisnivå med oss andre. Sure penger!
Ellers gikk alt annet forsåvidt greit. Ane mistet forøvrig apoteket/daycare-pungen sin i en av de mange sikkerhetskontrollene vi måtte igjennom, og fikk med det en mindre behagelig flytur, og en kostnad mer enn oss andre, da hun måtte fornye alt da hun omsider kom til Norge. Kjipt!
"Vi brukte jæævlig lang tid over Grønland!" hilsen Birkeland.
Vel framme på Gardermoen, gikk vi hvert til vårt.
Håper Mari nyter den siste tiden i Breck.
Jeg sier som kvikk lunsj; Takk for turen!
Unga på tur har vært et eventyr.
- Hilde
Reisen hjematt gikk fint.
Shuttlen møtte opp presis og vaktmestern på woods manor said his goodbyes. Kjekt!
Vi rakk alle fly som skulle rekkes og var trygt framme i Noreg da klokka runda ti, tirsdags morga.
Men jeg kan fortelle dere så mye som at vi jentene in the crew, ikke reiser direkte lett. Skal ikke skryte på oss det.
(Nå snakker jeg forsåvidt bare om 3 av oss, for Mari er ennå in the usa) Til sammen hadde vi 3 skibagger, noen litt tyngre enn andre, og 5 kofferter.
Høres kanskje ikke så ille ut. Men nå skal det sies at vi tok i bruk alle kunstens regler i pakke. Hvor rulling er en uslåelig favoritt. Så bagasjen var stappet til det ytterste. Ane var til tider bekymra for at glidelåsen på skibagen skulle sprenge og at alt skulle flyte utover. So, you get the picture.
Etter en vel så stillestående kø på Denver airport, dro vi oss gjennom den evige sikksakkløypa for å komme til innsjekkinga, for så å finne ut at vi sto i feil skranke. Ja, det er faktisk typisk. Og du skal vite at det er ikke direkte uproblematisk å drasse med seg det vi hadde på lasset den dagen. Folk fikk seg et slag her og der, de gjorde det.
Og om ikke køen var lang og treig fra før av, så hjalp ikke det at vi var der, direkte på..
Da vi omsider kava oss fram til riktig plass og kasse, om jeg kan kalle det det, fikk vi ei asiatisk gammel dame som tok seg god tid... Og da mener jeg god tid. Gjerne med understrek om du vil.
Vi stod der i en time, om ikke lengre.
Hvor lang tid kan det egentlig ta å sjekke inn tre jenter?
Jeg bare spør!
På toppen av det hele var hun av den typen som ikke er ute etter å gjøre noe som helst i form for unntak i regelverket. Jeg mener, kom an da! Vi fikk oss alle en overaskelse da vi ikke kom oss videre uten å måtte betalte $150, som tilsvarer nærmere 900 NOK, for noen kg overvekt. Drøyt!
Ruth hadde forøvrig nådd overvekta som krevde, ikke mindre enn $300, og måtte si takk og farvell til et par skiboots for å komme ned på samme prisnivå med oss andre. Sure penger!
Ellers gikk alt annet forsåvidt greit. Ane mistet forøvrig apoteket/daycare-pungen sin i en av de mange sikkerhetskontrollene vi måtte igjennom, og fikk med det en mindre behagelig flytur, og en kostnad mer enn oss andre, da hun måtte fornye alt da hun omsider kom til Norge. Kjipt!
"Vi brukte jæævlig lang tid over Grønland!" hilsen Birkeland.
hey kids
Håper Mari nyter den siste tiden i Breck.
Jeg sier som kvikk lunsj; Takk for turen!
Unga på tur har vært et eventyr.
- Hilde
onsdag 17. mars 2010
Videoblog edit 2.
Hei og hå fra Noreg.
Da er jentene tilbake på norsk jord.
Personlig syns jeg det er veldig kjipt, savner allerede alle folka og ikke minst det å kunne stå på ski hver dag. Nå er jeg hjemme igjen med to jobber(sagt opp den ene), fått fulltid på G-sport så det er jo konge. Men har fortsatt bilen på rep. Jet-lagen har vinni over meg totalt, jeg sover til absolutt alle døgnets tider.
Men her kommer i hvertfall en film fra en solskinnsdag i Breckenridge med meg og Mari. Koos døkk!
Ruth og Mari i Park Lane. from Ruth Helene Ramberg on Vimeo.
Skal prøve å få putta sammen en edit fra Keystone så fort jeg får tid.
Takk til James for nerdehjelp!
-Ruth
Da er jentene tilbake på norsk jord.
Personlig syns jeg det er veldig kjipt, savner allerede alle folka og ikke minst det å kunne stå på ski hver dag. Nå er jeg hjemme igjen med to jobber(sagt opp den ene), fått fulltid på G-sport så det er jo konge. Men har fortsatt bilen på rep. Jet-lagen har vinni over meg totalt, jeg sover til absolutt alle døgnets tider.
Men her kommer i hvertfall en film fra en solskinnsdag i Breckenridge med meg og Mari. Koos døkk!
Ruth og Mari i Park Lane. from Ruth Helene Ramberg on Vimeo.
Skal prøve å få putta sammen en edit fra Keystone så fort jeg får tid.
Takk til James for nerdehjelp!
-Ruth
mandag 15. mars 2010
BYE DUDE!
So that was that.. the last night.
Da er våre to måneder og to uker på amerikansk grunn over.
Og om kun noen timer begynner vår 24t lange reise hjematt.
Yeapp, it's a long way home...
Takk til alle som har bidratt til at turen har gitt oss minner for livet.
Det har vært en opplevelse uten like.
Men hey, det er ikke over ennå. Det ligger noen innlegg til på lur.
Bare vent å se.
Stay tuned!
Enn så lenge;
GLED DEG PAPPA, HER ER JEG!
- Ungane
Da er våre to måneder og to uker på amerikansk grunn over.
Og om kun noen timer begynner vår 24t lange reise hjematt.
Yeapp, it's a long way home...
ungane på tur
Takk til alle som har bidratt til at turen har gitt oss minner for livet.
Det har vært en opplevelse uten like.
Men hey, det er ikke over ennå. Det ligger noen innlegg til på lur.
Bare vent å se.
Stay tuned!
Enn så lenge;
GLED DEG PAPPA, HER ER JEG!
- Ungane
søndag 14. mars 2010
Ingen hatt er høy nok
Jeg kan jo starte med å fortelle at dagen igår ble som forutsett.
Den ble bra! Skyfri himmel + varmegrader = stas!
Fuglekvitter og grastuster.. nå begynner våren å komme til Breckenridge. Koselig!
Påskeshred! Å! Påskeegg.. kjekt.
Idag har vi besøk av Eline ifra Haugesund. Morro!
Og later on fikk vi celebert besøk av James og Shaggy,
eller Jonathan om du vil.
Jeg for min del foretrekker Shaggy. Han er nemlig prikk lik guten ifra Scooby Doo, og jeg er overbevist om at karakteren er basert på han.
James og broren har norgesplaner til sommeren, og med det utnyttet Ane og Ruth situasjonen ved å være patrioter og presentere vårt kjære land i form av isbreer med sommerski, diverse fjell og fjorder, ulike bunader(der iblandt deres egene), hjemsteder (Lørenskog kom overaskende nok dårligst ut. shit!), artister som synger på norsk, som f.eks Odd Nordstoga, Hellbillies, Vamp og Jan Teigen, reklamer som fanger essensen av Norge, som bla. "kvikk lunsj - takk for turen", "VG - dagen er ikke helt det samme uten" og "Kims potetgull - feil pose".
Og sist men ikke minst, ble det show med norske komikere.
Han gleder seg som en unge og håper på en norsk spons i form av bunad. Med kniv. Det er litt av morroa!
Gutane ble også overbegeistret over at vi har bokstavenetastene æ,ø og å på datatastaturet. Og ord som tidsmaskin og fartsdump slo godt an blant the americanos.
Jeg tror James har en skjult drøm om å være en norsk statsborger..
Ikke nok med at han aktivt lærer seg språket via språkkasset på Iphone, (som forsåvidt er veldig morsomt for en nordman å høre på) men han er tillegg veldig fasinert av bunadene våre og hallingdans. "That's pimp!"
Ingen hatt er høy nok; no hat is high enough.
Vi gleder oss allerede til å spise på theatercafén, hvor James skal bestille smørbrød. På norsk vel og merke. Tommlen opp for det!
I morgen er vår siste dag i Breck, før det bærer hjematt.
Let's make the best of it!
- Hilde
Den ble bra! Skyfri himmel + varmegrader = stas!
Fuglekvitter og grastuster.. nå begynner våren å komme til Breckenridge. Koselig!
Påskeshred! Å! Påskeegg.. kjekt.
Idag har vi besøk av Eline ifra Haugesund. Morro!
Og later on fikk vi celebert besøk av James og Shaggy,
eller Jonathan om du vil.
Jeg for min del foretrekker Shaggy. Han er nemlig prikk lik guten ifra Scooby Doo, og jeg er overbevist om at karakteren er basert på han.
James og broren har norgesplaner til sommeren, og med det utnyttet Ane og Ruth situasjonen ved å være patrioter og presentere vårt kjære land i form av isbreer med sommerski, diverse fjell og fjorder, ulike bunader(der iblandt deres egene), hjemsteder (Lørenskog kom overaskende nok dårligst ut. shit!), artister som synger på norsk, som f.eks Odd Nordstoga, Hellbillies, Vamp og Jan Teigen, reklamer som fanger essensen av Norge, som bla. "kvikk lunsj - takk for turen", "VG - dagen er ikke helt det samme uten" og "Kims potetgull - feil pose".
Og sist men ikke minst, ble det show med norske komikere.
Han gleder seg som en unge og håper på en norsk spons i form av bunad. Med kniv. Det er litt av morroa!
Gutane ble også overbegeistret over at vi har bokstavenetastene æ,ø og å på datatastaturet. Og ord som tidsmaskin og fartsdump slo godt an blant the americanos.
Jeg tror James har en skjult drøm om å være en norsk statsborger..
Ikke nok med at han aktivt lærer seg språket via språkkasset på Iphone, (som forsåvidt er veldig morsomt for en nordman å høre på) men han er tillegg veldig fasinert av bunadene våre og hallingdans. "That's pimp!"
Ingen hatt er høy nok; no hat is high enough.
Vi gleder oss allerede til å spise på theatercafén, hvor James skal bestille smørbrød. På norsk vel og merke. Tommlen opp for det!
guten er på sjekkern
stuemøbel at A-chair.
I morgen er vår siste dag i Breck, før det bærer hjematt.
Let's make the best of it!
- Hilde
fredag 12. mars 2010
you've been X'd!
And then they were three...
Vi er forlatt.
Det føles hvertfall sånn. En etter en forsvinner de alle ut av bobla. Kjipt! Til og med Mari har pakka sakene sine og dratt..
Turen gikk videre for å besøke lillesøster Idun, som for tiden er utvekslingsstudent i Tennessee.
Ho returnerer riktignok tilbake til Breck, men dette er etter at vi er tilbake i fedrelandet. Rock on, Mari!
God tur. Må du kose deg masse videre.
Det er tomt uten deg i leiligheta..
Og apropo tomt; Ane begynte å prøvepakke her om dagen..
Vent, stopp! ... Prøvepakke? Come again?
...Ho gjorde dagen min der og da.
Jeg, tok den enkle utveien. Ny koffert. Hei hei.
Nå skal det visstnok ikke så mye til for å glede meg.
For hva gikk egentlig galt med karmaen?
Jeg kan si så mye som at "Otrivin" og jeg, blei gjenforent for noen dager tilbake. Om det var et hyggelig gjensyn, ja? å ja!
Eller ikke..
Ane har heller ikke vært på topp den siste tia. Mildt sagt.
Så vi har holdt hverandre med selskap, mens de to andre jentene har farta rundt.
Ane hadde forresten confession her ista, og innrømte at hun følte ho hadde kommet såpass "under huden" på meg, at ho var komfortabel med å ta popcorn av skåla uten at jeg trengte å si "bare ta".
Vi snakker gjennombrudd!
GO GO!
Nå har heldigvis matlysten hos a begynt å komme tilbake, og jeg har i skrivende stund stor tiltro på morgendagen.
Det gjelder å være optimist.
Sola skal til og med stikke fram. Dette blir bra.
I morga er dagen!
Dagens question;
Tror du Ruth vil slenge seg på den nye trendbølgen ved å prøvepakke?
Bye dude!
- Hilde
Vi er forlatt.
Det føles hvertfall sånn. En etter en forsvinner de alle ut av bobla. Kjipt! Til og med Mari har pakka sakene sine og dratt..
Turen gikk videre for å besøke lillesøster Idun, som for tiden er utvekslingsstudent i Tennessee.
Ho returnerer riktignok tilbake til Breck, men dette er etter at vi er tilbake i fedrelandet. Rock on, Mari!
God tur. Må du kose deg masse videre.
Det er tomt uten deg i leiligheta..
Og apropo tomt; Ane begynte å prøvepakke her om dagen..
Vent, stopp! ... Prøvepakke? Come again?
...Ho gjorde dagen min der og da.
Jeg, tok den enkle utveien. Ny koffert. Hei hei.
Nå skal det visstnok ikke så mye til for å glede meg.
For hva gikk egentlig galt med karmaen?
Jeg kan si så mye som at "Otrivin" og jeg, blei gjenforent for noen dager tilbake. Om det var et hyggelig gjensyn, ja? å ja!
Eller ikke..
Ane har heller ikke vært på topp den siste tia. Mildt sagt.
Så vi har holdt hverandre med selskap, mens de to andre jentene har farta rundt.
Ane hadde forresten confession her ista, og innrømte at hun følte ho hadde kommet såpass "under huden" på meg, at ho var komfortabel med å ta popcorn av skåla uten at jeg trengte å si "bare ta".
Vi snakker gjennombrudd!
GO GO!
Nå har heldigvis matlysten hos a begynt å komme tilbake, og jeg har i skrivende stund stor tiltro på morgendagen.
Det gjelder å være optimist.
Sola skal til og med stikke fram. Dette blir bra.
I morga er dagen!
Dagens question;
Tror du Ruth vil slenge seg på den nye trendbølgen ved å prøvepakke?
Bye dude!
- Hilde
onsdag 10. mars 2010
En uke igjen. Blæh.
Nå er det en uke igjen før undertegnede, Hilde og Ane er på vei hjem igjen. Og jeg må si at jeg gleder meg svært lite til å komme hjem til sykt mye jobbing og lite liv. Jeg har en bil som har vært gjennom heavy surgery, mens jeg har vært her for å kose meg. Tommeln opp for bilen til Ruth. <3
De to siste ukene har vært konge i Breck, jeg og Mari har kost oss maksimalt i medium parken. Parkene er så bra nå, og det har vært ganske greit vær. Sol, snø, sludd og tåke er det vi opplever hver dag.
Har til og med filma litt, men siden man mangler EN liten kabel så får jeg ikke lagt det inn på pcen eller i redigeringsprogrammet. Så hvis noen har en firewire kabel å låne bort, så sier jeg ja takk. Bare å sende til oss. Satser på at jeg snart får redigert sammen alt, og det kommer en videoblogg.
Moro på bordeet.
Ellers går livet i sin vante gang; bakken til fire, greys fram til sju, middag. Og kanskje en fest her og der. Vi har blitt kjent med en gjeng sveitser som sikkert har reist mer rundt i Norge, enn det vi fire har gjort til sammen. Crazy. Vi likere. Ellers, er det noe dere lurer på?
-Ruth
søndag 7. mars 2010
ms. fix-it
Jeg har et spørsmål.. ere bare jeg som blogger her?
Kanskje jeg skal gå solo. Håper jeg får solkort og et kamera i posten. Det hadde jeg satt pris på!
Jepp.
Skal jeg forresten fortelle deg en hemmelighet? Jeg er Ms. Fix-it!
I samma bane som supermman og byggemester bob, om du lurte. Multitalented, er et ord som er godt beskrivende.
Ikke bare fiksa jeg doen for en stund tilbake, idag klarte jeg neimen meg å fjerne verdens virus ifra dataen og. Tok meg vel og merke noen timer, men jaggu. Det ser ut til å være vekk.
Go go go!
"Vista internet security 2010" is the virus. Er ikke så koselig igrunn.
Takk for idag.
-Hilde
Kanskje jeg skal gå solo. Håper jeg får solkort og et kamera i posten. Det hadde jeg satt pris på!
Jepp.
Skal jeg forresten fortelle deg en hemmelighet? Jeg er Ms. Fix-it!
I samma bane som supermman og byggemester bob, om du lurte. Multitalented, er et ord som er godt beskrivende.
Ikke bare fiksa jeg doen for en stund tilbake, idag klarte jeg neimen meg å fjerne verdens virus ifra dataen og. Tok meg vel og merke noen timer, men jaggu. Det ser ut til å være vekk.
Go go go!
"Vista internet security 2010" is the virus. Er ikke så koselig igrunn.
Takk for idag.
-Hilde
Abonner på:
Innlegg (Atom)
